Jazz-Legenden

KVASTEBYEN (VG). Gitaristen Robert Normann (’72) er en legende i norsk jazz. Fra et uortodokst utgangspunkt som gatemusikant, svingte han seg raskt til et europeisk toppnivå. Men da bl.a. Svend Asmussen ville gjøre verdensstjerne av ham, takket Normann nei. Nå foreligger for første gang hans musikk samlet på tre LP-later.

Normann selv har ikke løftet en finger for å få utgivelsen i stand. Den skyldes ildsjelen Jon Larsen i Hot Club Records. Men fra sidelinjen hjemme i Skjeberg er hovedpersonen såre fornøyd med at viktige deler av hans jazzproduksjon fra 1938 til 1974 nå er samlet for ettertiden.

Spennende
Kanskje jeg får overveie å kjøpe meg en platespiller, humrer han. – Jeg har liksom aldri likt å høre mine egne innspillinger før, syntes alltid at det var noe galt med dem. Men dette er spennende, og mye av disse greiene har jeg jo glemt for lengst.

Unge Robert vokste opp med sang og musikk i barndomshjemmet på Sundløkka ved Borge. Både far og bestefar hadde vært langpendlere til nikkelverkene i St. Petersburg i Russland, og hadde med seg musikk derfra. Bare 12 år gammel begynte Robert Normann å spille til dans. 14 år gammel var han da han startet som gatemusikant sammen med en kamerat. Da kom vi i avisa, gett. «To landstrykere hjemsendt fra Tromsø,» sto det. Vi var for unge til å streife rundt på den måten.

Gatemusikant
Hurtigruta hadde vært en gullgrube. Det ble senere Oslos gater og bakgårder også. Da Robert og vennen Hans Larsen, fikk seg faste engasjementer, oppdaget de fort at de tapte penger på det. – Vi fikk 30 kroner uka. Men som gatemusikanter kunne vi ta inn 60–70 kroner dagen.

Spillingen i gårdene gjorde at Robert fikk finslepet teknikken. Vi kunne jo spille det samme om og om igjen, bare vi flyttet oss fra gård til gård. Han kom raskt med da Freddie Valier (med døpenavnet Fritjof Linnaae) startet sin String Swing vinteren 1937/38. Deres forbilde var den franske Hot Club-kvintetten med Django Reinhardt og Stephane Grappelli i spissen.

Da den franske hotkvintetten holdt sin konsert i Logens festsal 9. februar 1939, satt String Swing på første benk. – Det var rart. Django så på meg som om han visste at jeg også spilte. I pausen fikk jeg prøve gitaren hans. Den var fantastisk å spille på.

Trakk seg tilbake
På 1950-tallet trakk Normann seg tilbake som aktiv jazzmusiker, men fortsatte i studiosammenheng og i NRK. Hans innsats i Søndagsposten strakte seg over 20 år. Han avsluttet sin karriere som musikalsk leder for Riksteatret.

Musikken han der skrev til «Kameliadamen» er nå innspilt av Kringkastingsorkesteret og vil bli sendt som egen konsert i pinsen. – Jeg har hørt opptaket, og det ga meg lyst til å skrive musikk igjen. I det hele tatt tumler jeg med flere planer i den retningen. Jeg har ideer til en ny gitar som burde være grei å bygge, og det skulle ikke ta mer enn et halvår å oppøve teknikken igjen. Det er en drøm jeg har, eller kanskje snarere en livsløgn…

Selvberget
Men så var det dette med å få tid, da. Robert og kona Gunvor har hendene fulle på det idylliske stedet ved Skjebergkilen. Først var det huset fra 1800 som skulle rustes opp fra grunnen av. Og så er det «lekestua», Roberts drøm av et snekkerverksted. Med fresemaskin, radialsag, maskinhøvel, tredreiebenk, jerndreiebenk, båndsag, slipemaskin, kompressor, kompostkvern og utallige andre finesser.

Den har satt ham i stand til å bygge drivhus med automatisk vanningsanlegg og klimaanlegg, dyrke alt de trenger av poteter, frukt og grønnsaker. Ja, til og med et hønsehus med tre frittgående Plymouth Rock-høner er det blitt i årenes løp. – Jo, her er vi sjølvberget med det meste.