Gitar Normann

Gitar Normann

– Jeg har ikke noe særlig sans for dagens rocke-gitarister. På scenen driver de gymnastikk, og fra gitaren kommer det stort sett aldri mer enn 2-3 durakkorder. Showet går foran gitarferdigheter og musikk.

Gitarlegende og swingmusiker Robert Normann fra Kvastebyen er ikke nådig i sin kritikk av dagens pop-musikk, og han vet hva han snakker om. Helt siden begynnelsen av 30-tallet har han levert swing-melodier til det norske folk. Nå nyter han sitt otium i Kvastebyen.

For 56 år siden la tre ungdommer ut på veien fra Sarpsborg til Moss. De skulle ut i «verden» for å prøve lykken. En av karene var Robert Normann fra Sundsløkka i Sarpsborg. Med lånt gitar og fiskeboller og brød i ryggsekken, satset han på en fremtid som musiker.

Lå i telt
– Den turen husker jeg godt. For oss var Moss den store verden, og kom vi bare dit var det penger å tjene. Det siste stemte forøvrig også. Etter tre dager i telt i Moss hadde jeg faktisk greid å tjene to kroner, sier Robert Normann. Minnene fra de første årene som musiker sitter godt fastspikret hos den nå 72 år gamle pensjonisten.

De musikalske minnene er nå også tilgjengelig på plate. Nylig ble tre LP’er som gjenspeiler Robert Normanns musikalske liv sluppet på markedet. Den første spenner over tidsepoken fra 1938 til 1941. Nummer to dekker årene 1941 til 1952, og den foreløpig siste frister med inspillinger fra NRK fra 1952 til 1974.

Pausemusikk
På denne platen vil en blant annet få mulighet til et nytt møte med musikken i de legendariske pauseprogrammene i TV. For mange er det nettopp i disse programmene en stiftet kjennskap til Robert Normann og hans gitar for første gang.

Mellom gatemusikant-tilværelsen i Moss, og TV-pausemusikanten Oslo, ligger det et spenn av hendelser og utvikling. De første årene spilte han til dans på prammene som lå ned ved Hafslund. Den gangen skulle det spilles swing, og det var nettopp denne musikkarten som ble Normanns varemerke.

– Inntekten var ikke noe særlig å skryte av, og kunne vi tjene 80-90 Øre var vi for men en slik formue, flirer Robert Normann Dette var en mengde penger, og mann.

Avløste gullfiskene
Frem til 1974 var det gullfisker som fylte pausene i fjernsynet. Da fant NRK ut ta man burde ha musikkinnslag, og kringkastningen laget sine første musikkvideoer. Stjernen på disse var den virtuose norske jazzgitaristen Robert Normann.

Den selvlærte gitaristen fra Sarpsborg imponerte Oslos publikum da han dukket opp der i slutten av 30-årene. Men dette til tross først i disse dager utgis hans musikk på LP-plate. Og produsenten, Jon Larsen, i Hot Club . Records, satser stort. Hele tre Normann-plater presenterer han samtidig – en imponerende oppsummering av 50 års norsk jazz-historie.

Jon Larsen opplyser også at alle platene i løpet av mars vil være tilgjengelig på CD. Det gjøres ikke minst av hensyn til eksportmarkedet. – Forventningene hos våre utenlandske distributører er store. Så endelig kan man med rette si: Normann gjør det godt i utlandet, bemerker Larsen.

Det er nå om lag 50 år siden den legendariske Django Reinhardt holdt konsert i Norge. Dengang fikk han høre Robert Normann spille. Da utbrøt han: – Hva har jeg her å høre, når dere har en mann som Robert Normann.

På spillejobbene greidde han å spare opp penger slik at han fikk mulighet til å kjøpe en gitar på avbetaling. – Det må ha vært i 1935 eller 1936 jeg fikk min første gitar. Jeg husker den kostet 65 kroner, og av den summen måtte jeg betale fem kroner kontant. Resten betalte jeg da jeg hadde penger.

Normann forteller at spilling kom inn i organiserte former da gruppen String Swing ble dannet. Mens han var med i denne spilte han inn flere 78-plater, og disse innspillingene finnes på den nye «samleplaten» som er utgitt.

Trikkeproblemer
– Jeg minnes spesielt noen av innspillingen vi gjorde til disse første platene. Det fantes ikke noe skikkelig studio, så vi gjorde opptakene opp på Drammensveien i Oslo. Problemet her var støyisoleringen og trikken. Støyisolering hadde vi ikke, mens vi til gjengjeld hadde mer enn nok av trikk.

– Skulle en innspilling gjøres måtte en sitte i vinduet å speide etter trikken. Når det var klar bane satt vi i gang med å få sving-tonene inn på voksrullen, sier Normann, som mener å høre trikkeklemt på flere av disse innspillingene.

Etter denne pionertiden var han med i en rekke forskjellige grupper og sammensetninger. Hele tiden var han frilansmusiker og det var først i 1974 han ble fast ansatt som musiker i Riksteateret.

Musikk skal høres
Parallelt med denne virksomheten gjorde han også en rekke jobber for NRK. Først i radio, men senere ble det også flere TV-produksjoner. – Jeg likte meg best radioen. Musikken skal høres og ikke sees. Dette har forandret seg totalt i dag.

Det ser nesten ut som bevegelsene på scenen er viktigere enn musikken, og dette gjenspeiler også prestasjonene fra gitaristene. Mange bruker ikke flere enn 2-3 akkorder, sier Normann, som lar plateselskapene få skylden for denne utviklingen.

Etter han ble pensjonist har Robert Normann stort sett holdt seg ute i Kvastebyen. Spillejobber tar han ikke lenger, men han forsikrer at gitaren ikke er lagt på hyllen. Hver dag pukker han den fram og lokker frem nye og gamle swing-låter.

– Har jeg en ledig stund plukker jeg frem gitaren og lar fingrene løpe over strengene. Noen ganger spiller jeg bestemte melodier, andre ganger sitter jeg bare og improviserer, sier Normann, som avslører at han blant hans favoritter har Teddy Wilson og Benny Goodman en høy stjerne.